Alternativ oppvarming.

Tekst og foto: Enova.no

Det finnes i hovedsak to gode alternative oppvarmingskilder – biobrensel, som f.eks. trepellets og ved, og varmepumper. Nesten 70 prosent av boligene her til lands har elektrisk oppvarming. Moderne vedovner, pelletskaminer og ulike typer varmepumper er miljøvennlige alternativ til elektrisk oppvarming. Vannbåren varme gir høy komfort, kan legges i gulv eller som radiatorer, og bør knyttes til en varmepumpe eller pelletskamin.
 

Solfanger

Utnyttelse av solenergi forventes å skyte fart i forbindelse med nye boligkonsepter som lavenergiboliger og passivhus samt ved rehabiliteringsprosjekter. Enova ønsker å løfte frem informasjon om praktisk, anvendbar utnyttelse av solenergi.

Utnyttelse av solenergi har opp til nå hatt et beskjedent marked i Norge. Naboland som Sverige, Danmark og Tyskland har vesentlig høyere nivå på installert solfangerareal og vekstratene har i perioder vært høye.

Solinnstrålingen til Syd-Norge ligger på årsbasis kun 20 % under nivået for de nordlige deler av Sentral-Europa. Vi har til nå sett få leverandører og tilgjengeligheten har vært svak.
 

Biobrensel 

Ved og trepellets er fornybare biobrensler. De kan erstatte mye av den strømmen du bruker til oppvarming i dag. Ved er den vanligste og mest kjente formen for biobrensel til bruk i bolighus. 

Miljøvennlig oppvarming
Selv om forbrenning av biobrensel gir utslipp av CO2, gir det ikke økt CO2 -konsentrasjon i atmosfæren. Trær og planter binder opp CO2 når de vokser. Når trærne dør frigis CO2 igjen uansett om de råtner eller brennes. Bioenergi bidrar derfor ikke til noe netto utslipp av klimagassen CO2 så lenge det ikke brennes mer enn tilveksten.

Hvordan utnyttes energien i biobrensel?
Pelletskaminer utnytter opptil 80-90 prosent av energien i brenselet og gir derfor meget god forbrenning.
Nye moderne ovner utnytter om lag 80 prosent av energien i veden.
En åpen peis utnytter kun 15-20 prosent av varmen i veden. Vedfyring i peis er mest for kosens skyld.
 

Pelletskamin.

Pelletskaminer utnytter opptil 95 % av energien i brenselet og er en god måte å utnytte fornybar energi på.

Trepellets er en moderne energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepelletsen er lett å håndtere, den har jevn kvalitet og et høyt energiinnhold.

En pelletskamin har en egnet tank som etterfylles med trepellets ved behov, normalt en gang per døgn. Forbrenningen styres automatisk og foregår i et lukket kammer. Varmen fra forbrenningen spres i rommet med en vifte og enkelte kaminer har også en vannkappe som gjør det mulig å varme vann til gulvvarme, radiatorer eller forbruksvann samtidig.

Oppvarming med trepellets er enkelt og sikkert, samtidig som det gir god komfort. De fleste kaminene styres av en romtermostat, slik at man kan stille inn ønsket temperatur, slik som på panelovner. Kaminen kan starte og slokke av seg selv. Innebygde termostater i ovnen sørger for en jevn temperatur. Mange kaminer kan også programmere inn ukeprogram, med f.eks. nattsenkning.

Trepellets?

Trepellets er rent tre som er malt opp, tørket og presset sammen til pellets som små sylinderformede biter. Pellets har ulik størrelse, fra 5 til 12 mm i diameter og 1 – 3 cm lengde. Pellets kan kun brukes i pelletskaminer. 

Brennverdien i pellets er svært god, og du får mye varme ut av hver liter med pellets. Du trenger bare en fjerdedel så stor plass for å lagre trepellets som du trenger på å lagre tradisjonell ved.

Vedovner.

Gamle vedovner bør skiftes ut

Ved er en miljøvennlig oppvarmingsmetode siden den ikke øker CO2 konsentrasjonen i atmosfæren. Fyring med ved gir imidlertid utslipp av partikler til nærmiljøet, og feil fyring og bruk av gamle ovner gir mer utslipp enn nødvendig. Nye rentbrennende ovner gir små utslipp og er langt mer energieffektive enn gamle ovner som ofte har ufullstendig forbrenning. De beste nye rentbrennende ovnene har en virkningsgrad på rundt 80 %, mens gamle ovner kan ha en virkningsgrad ned
mot 50 %.

Ulike typer vedovner
Ovner av jern og stål
Ildsteder av støpejern eller stålplater er de vanligste ovnstypene i Norge. Det lages mange ulike typer jernovner, fra små kaminer, peisinnsatser og vedkomfyrer til store etasjeovner. Disse ovnene gir effektiv varme med gode muligheter til rask regulering av effekten. Moderne ovner er laget for å gi god varmeøkonomi og renest mulig røykgassutslipp.

Magasinovner
Magasinovner er murte ovner som ofte veier mer enn 1000 kg. Ovnene lagrer varmen fra forbrenningen i murmassen og avgir jevn og behagelig varme til rommet i flere timer etter at forbrenningen er avsluttet.

Klebersteinovner, kakkelovner og bakerovner er typiske eksempler på magasinovner.

Ved montering av slike ovner er det viktig å sjekke at gulvet tåler vekten av ovnen.
Lave utslipp, god varmeøkonomi og god fordeling av varmen over tid.
Dyrere i innkjøp enn støpejernsovner.
 

Vedfyring

I dag kan ca 80 prosent av norske boliger benytte ved til oppvarming.
En moderne ovn slipper ut vesentlig mindre forurensende partikler enn eldre ovner. Med tørr ved og riktig fyring er det ingen grunn til å redusere fyringen med ved her til lands – tvert i mot.

Fyr riktig
Det er viktig å fyre riktig både for å redusere sot og partikkelutslipp, men også for å utnytte veden best mulig. Unngå ulmefyring og rundbrenning. Bruk tørr ved og rikelig med trekk, spesielt med gamle ovner. Fyll ikke ovnen for full, legg inn litt om gangen.
 

Varmepumpe

– smart bruk av strøm til oppvarming

I luft, jord, sjø og fjell finnes det energi i form av varme. Denne energien kan utnyttes til å varme opp boliger, til tross for at temperaturen i utgangspunktet er lavere enn det du ønsker. 

En varmepumpe henter ut energien fra omgivelsene, og flytter den til innsiden av huset i form av varme. En varmepumpe bruker mindre energi til å produsere samme mengde varme enn en vanlig elektrisk ovn.

Varmepumpene navngis etter hvor de henter varmen fra. De vanligste er luftvarmepumpe, vannvarmepumpe bergvarmepumpe, sjøvarmepumpe og jordvarmepumpe.

Varmeenergien hentes via en utedel som suger inn luft, eller en kollektorslange plassert i sjøvann, jord eller fjell. Deretter hever varmepumpen temperaturen og varmen avgis til boligen gjennom innedel, et sentralvarmeanlegg med radiatorer eller som gulvvarme.

Hvorfor varmepumpe?
Spar strøm: Du kan spare mellom 20-60 prosent av strømmen som brukes til oppvarming av bolig og varmt vann.
Spar penger: En varmepumpe kan levere varme til omtrent 1/3 av prisen sammenliknet med direkte elektrisk oppvarming.
Spar miljøet: Bruk av varmepumper vil redusere strømforbruket og dermed dempe behovet for import av kjerne- og kullkraft fra utlandet.
Komfort: Du får behagelig varme og et godt inneklima.
Enkelt: Lite vedlikehold og enkel i drift. Varmepumpen trenger lite tilsyn og det trengs ingen opplæring.
 

Før du investerer i varmepumpe, bør du først finne ut om varmepumpe virkelig er det mest effektive tiltaket for å redusere energibehovet i boligen din. Selv for hus bygd på 70- og 80-tallet kan økt isolasjon og skifting av vinduer være et vel så effektivt tiltak som å investere i varmepumpe.

Kilde: Enova.no