Alternativ oppvarming i skuddet!

Foto: Fotolia

Nesten 80 prosent av energien som brukes i en privatbolig går til oppvarming av luft og vann. Derfor er det også her det er store gevinster å hente ved å sette i gang sparetiltak. 

I en bolig på 120 kvadratmeter går det med bortimot 25000 kilowattimer i året i strøm. Med en strømpris på 1 krone koster det deg dermed 25 tusenlapper.

Skal du gjøre noe som virkelig monner økonomisk, må du vurdere mer omfattende tiltak, sier Frode Olav Gjerstad, rådgiver i Enova til Aftenposten.no.

–Enovas primære argument for å gjennomføre enøktiltak er at det er lønnsomt. Sparer du strøm, sparer du penger. Men vi ser at stadig flere foretar enøktiltak ut fra idealistiske hensyn. 

Varmepumper stadig mer populært.

Pumper ned regningen.
Varmepumper blir stadig mer populært i Norge, og over 300000 pumper har funnet veien inn i norske hjem. Ved å velge denne typen oppvarming kan du spare opptil 10000 kroner i året.

–Man bør ha et årsforbruk på over 20000 kilowattimer for at det skal lønne seg økonomisk å investere i varmepumpe, forteller Gjerstad.

Det finnes flere ulike typer, og de koster fra 20000 kroner og oppover. Bare i fjor ble det solgt over 70000 varmepumper i Norge.

–I tillegg til å spare penger, er det kanskje noen som velger varmepumpe fordi de er lei av å hente ved, sier Gjerstad.

Les mer på Aftenposten.no

 Hva er varmepumpe?

Varmepumper basert på luft-til-luft er den klart mest populære teknikken for oppvarming av bolig. Dette skyldes at den er relativt billig, enkel å installere og gir både god oppvarming og økonomi for svært mange boliger.

Monteringen begrenser seg som regel til en boks ute og en boks inne og litt rør i mellom i tillegg til strøm. I løpet av få timer er alt på plass.
 

Prisen er heller ikke avskrekkende, du får komplette systemer inkludert montering fra 10 000 og oppover.

Man regner grovt sett at man kan spare 50 - 80 000 kroner i strøm i pumpens levetid!

Men en slik varmepumpe forutsetter at boligen har en åpen planløsning, slik at den oppvarmede luften brer seg utover og oppover uten hindringer. Man må gjerne ha andre varmeelementer i tillegg, har du barneværelser i annen etasje får de ikke veldig stor glede av varmepumpa i første.

Har boligen en annen planløsning og en eksisterende infrastruktur for varmefordeling ligger du langt bedre an. Da snakker vi om vannbåren varme, enten i form av radiatorer eller rør i gulv. Denne løsninge åpner for mange alternative varmekilder, og du har egentlig fritt valg på alle hyller.

Da kan du velge mellom luft-til-vann, vann-til-vann eller fjell-til-vann, avhengig av plasseringen av boligen. Grenser tomten til sjøvann eller en elv, eller står på solid fjell, kan du hente varme fra vannet eller fra berggrunnen. Der er det rett og slett mer å hente, men installasjonen blir en del mer komplisert enn luft-til-luft utgaven. Det må legges ut rør i vannet/elven eller bores dypt ned i fjellet. Prisene på dette blir fort mange titusener, helt avhengig av hvor dypt det må bores og hvor komplisert installasjonen blir i det konkrete tilfellet.

I 2008 ble det installert rundt 3000 varmepumper som henter energi fra berggrunnen, å hente energi fra sjøvann begynner også å bli mer vanlig.
 

Les mer på Dinside.no