Derfor ble fargen feil - Prøvemaling eneste måten å velge riktig på

Mange har den samme erfaringen: det er et sjansespill å velge veggfarge ut fra en liten fargelamell i fargehandelen. Å male store prøver er eneste måten å sikre riktig valg på. Fargemagasinet forsøker her å forklare hvorfor den pene grå fargen fra fargechipsen ble babyblå da den ble malt opp i stuen.
Share on Facebook Add to Twitter
Det ligger en hel vitenskap bak måten vi opplever farger innendørs på. Rommets form, funksjon og stil, vinduenes plassering, hvilke lyskilder som fins, og hvilken tid på døgnet, eller når på året det er, spiller inn. Sammen med en mengde andre fak
Ole Andreas Klaveness

Det ligger en hel vitenskap bak måten vi opplever farger innendørs på. Rommets form, funksjon og stil, vinduenes plassering, hvilke lyskilder som fins, og hvilken tid på døgnet, eller når på året det er, spiller inn. Sammen med en mengde andre faktorer, slik som omgivelsens farge, underlagets beskaffenhet, valgt hvilke pigmenter produsenten bruker, og så videre.

Hvordan skal vi egentlig klare å veie sammen alle disse faktorer sammen, slik at kunden velger riktig kulør ut fra et fargekart eller en fargelamell? Fargeprøven vil fullstendig forandre karakter på en større flate.

­- Grunnregelen er at fargen ”forstørrer seg”, sier Ole Andreas Klaveness, malermester med sans for farger.

Det innebærer at fargen vil se sterkere ut på en større flate. De rene klare fargene intensiveres, og vi bør derfor velge en lamell der fargen ser mer skitten ut – det vil si at den har mer sorthet i seg – og styre unna de sterke, intense fargeprøvene hvis store flater skal males.

- Hver gang du velger en ikke så ren kulør, kommer du billig unna. For kraftige kulører vil nesten virke selvlysende i stor skala, sier han.


Som dag og natt
Prøvene er ofte laget på blankt papir, men om underlaget er matt vil det gi en helt annen opplevelse. Jo mattere flaten er, dess hvitere og lyser blir fargen. Dette vil merkes mer jo mørkere fargen er. Fargen vil også påvirkes av hvilke farger som er rundt omkring. En stor rød sofa, gule gardiner og gulvets farge osv., vil også kunne sette sitt preg også på veggen… Måten hvordan farger påvirkes av hverandre på blir kalt fargeinduksjon*.

En annen viktig faktor er lyset. I fargebutikken er stativene med bitte små prøver av ulike kulører lyst opp av tilnærmet dagslys, slik at kunden skal kunne gjøre et riktig valg. Men hjemme hos kunden skal kuløren også fungere i skumringen, i kunstig belysning fra mange lyskilder, og ved daggry, en snørik vinter og om sommeren når lyset siles gjennom bladverket til treet utenfor. Fenomenet når farger endrer farge ut fra belysning, blir kalt metameri*.

- Farger må sees i den belysning de skal oppleves. Ofte rydder vi hele rommet som skal males, og prøver deretter å velge farge. Det blir helt feil. Farger er jo intet annet enn reflektert lys, sier Ole Andreas Klaveness.


Prøve seg frem
Det beste rådet er derfor å male opp store prøver – helst på minst 30 x 30 cm store plater som flyttes rundt i rommet. Males prøver rett på veggen synes konturen fra dem gjennom alle påfølgende lag maling. Prøv ut fargen over minst et helt døgn for å se om den fungerer i all slags lys. Skal flere farger matches, bør de avstemmes etter én av flere fargeharmonier/fargesettingsprinsipper**.

- Jobb gjerne med collager der farger og materialer fra rommet limes opp på et stykke kartong. Husk å bruke prøver med riktig størrelse i forhold til de andre prøvene. En helt avvikende farge kan fungere som staffasjefarge, men ikke i større mengder, sier Ole Andreas Klaveness.


Kameleonfarger
Selvfølgelig spiller også valgt kulør en rolle for forskjellen mellom lamell og vegg. Noen kulører er mer kameleoner enn andre.

- Etter over 20 år i Jotun blir jeg innimellom fortsatt overrasket over hvordan fargene forandres, sier Kristin Andersen, senioringeniør på Jotuns pigmentlaboratorium.

Hun mener det er de svakt fargede kulørene som forandres mest:

- Det vanskeligste er å si om de helt lyse fargene vil opptre gulaktige, rødaktige eller blåaktige i bruk. De svakt kulørte fargene har lettere for å påvirkes av andre farger og ulike lysforhold, og kan fremstå veldig ulike.

- Som maling- og fargeprodusent jobber vi med å finne gode pigmenter som er stabile under ulike lysforhold, sier Kristin Andersen.

Når malingprodusentene tar frem en kulør, er det viktig å lage denne med kombinasjoner av pigmenter som gir en god fargeopplevelse, men også en god kvalitet når det gjelder dekkevne, værekthet og lysstabilitet.

- Jotun garanterer kun for farger blandet i vår maling, og over Jotuns blandemaskiner.

Måten Jotun finner frem til en bestemt kulør på – hvilke bestanddeler og pigmenter de bruker – kan skille seg fra oppskriftene til Nordsjö, Beckers og alle de andre malingprodusentene. Derfor går det ikke å bare oversette en farge fra fargekartet til én produsent, til maling fra en annen produsent. Ulike malingprodusenter kan også bruke samme navn på farger som er forskjellige. Derfor er det viktig å være konkret ved valg av farge. Oppgi helst NCS-koden, eller i det minste både produsent og fargens navn eller nummer, ikke bruk egne benevninger på fargen.

 

- Hvordan beskriver man egentlig en farge? Jeg hadde en gang en kunde som ville ha veggene malt i ”champagnegult”. Jeg forsøkte å tolke det etter beste evne, men da han så resultatet, ble han slett ikke fornøyd: ”Hva er dette for en pissgul farge!” ble kommentaren, avslutter Ole Andreas Klaveness.

 

Tips til valg av farger

Ikke velg for kraftige kulører – de blir fort selvlysende. Se sammenhengene – bruk collager, farge- og materialplaner, der alle farger og materialer fra rommet legges oppå og ved siden av hverandre – i riktig skala. Fargen forstørrer seg: fra lamellen velges en farge med mer sort i. Prøven på lamellen vil se ”skitten” ut, men fargen blir klarere og mer fargerik på veggen. Komplementærfarger kan brukes for å dempe fargeopplevelsen. Velg gjerne farger som ligger tett på hverandre, farger som har lik kulørtone. Bruk store prøver, minst 30 x 60 cm, eller mal prøvefelter direkte på veggen. Vær konkret om hvilke farger som skal brukes – vær forsiktig med å bruke produsentens fargenavn, bruk heller NCS-koder. For malermesteren er det viktig å få kunden til å signere på valgt prøve, for å sikre seg mot eventuelle klager i etterkant.

 


 

Viktige begreper:

Fargetemperatur: Dagslyset er gjerne gulrødt om morgen og kveld og blåhvitt midt på dagen. Årstid og vær spiller også inn. Fargetemperatur angis i Kelvin-grader (K). Ved ca 5000 K er alle farger i lysspekteret til stede i like sterk grad. Dagslys holder ca. 6500 K, en vanlig lyspære 2800 og et hvitt lysstoffrør ca. 4200 K.

 

Kulørtone: om kuløren er gul, rød, blå eller grønn

 

Lyshet: om den er lys eller mørk

 

Kulørthet: om den er fargesterk eller fargesvak

 

* Metameri: To farger som ser like ut i likt lampelys, kan være ganske forskjellig i dagslys. Årsaken er at fargene er blitt til av ulike pigmenter. Dette kalles metameri.

 

* Forskyvning av fargen ved induksjon: En brun farge vil mot en grønn bakgrunn virke frisk og rødlig, mens den samme brunfargen virker skitten mot en rød bakgrunn. Måten farger påvirker hverandre på kalles induksjon eller simultankontrast.

 

 

Noen fargesettingsprinsipper - fargeharmonier**:

 

Lik kulørtone: En fargeharmoni kan være basert på bruk av en kulørtone. Den må da varieres i lyshet og kulørthet. (F.eks. flere blåfarger med forskjellig mengde sort eller styrken på fargen.)

 

Lik lyshet: Ved valg av farger med lik lyshet, varieres kulørtonen eller kulørtheten. (F.eks. ulike pastellfarger.)

 

Lik kulørthet: farger med ulik kulørtone og lyshet brukes sammen. Velg farger med liten forskjell i lyshet dersom fargene har liten kulørthet – dvs. ligger nært opptil gråskalaen.

 

Kilde: En enkel fargelære, Asbjørn Gundersen og Dag Kjersmo, Yrkesopplæringsrådet for håndverk og industri, Universitetsforlaget, 1977.
 







www.ifi.no

Til toppen