Fargevalgets kval

Hvite toner på staffasje gir et renere uttrykk enn mørke staffasjefarger mot lyse fasader

Å velge farge på husfasaden er en stor og viktig avgjørelse som både huseier og naboskap skal kunne leve lenge med. Det er også kostbart å male et eksteriør, så alle disse hensynene tilsier at prosessen må være grundig og vel gjennomtenkt.

Mange sliter med å finne den riktige fargen på huset sitt. De opplever at den fargeprøven som så så fin ut på kartet ble en helt annen på husveggen. Og den flotte gulfargen de så på et sørlandshus i sommerferien ble helt feil på huset deres hjemme i skogkanten. 

20 trygge farger
Denne problemstillingen har Jotun nå tatt tak i ved å lansere et fargekartet ”Tidløse eksteriørfarger”. Det nye fargekart er utviklet i samarbeid med mange av landets malerbutikker. Fargesjef Lisbeth Larsen sier at dette er trygge farger som er brukt gjennom mange år og som fungerer uansett hvordan og hvor man bor. Kartet inneholder tradisjonsrike farger som Staverngul og Rørosrød, dempede toner av blått, grått, brunt og grønt, samt flere nyanser i skalaen fra hvitt til brunsvart. Kartet gir også tips til staffasje og mur for hver veggfarge. 

I forbindelse med utviklingen av det nye fargekartet, utlyste Jotun en konkurranse blant landets fargehandlere. Eli Gravskott hos Byggmakker Ski Bygg vant konkurransen. Vi spurte henne hva hun baserte forslagene sine på, og hvordan hun går frem når hun gir sine kunder råd og veiledning om fargevalg på fasader.

- Når det gjelder konkurransen til Jotun, baserte jeg forslagene mine på de fargene som blir mest brukt og som jeg synes fungerer best. Når en kunde kommer for å få råd om fargevalg på huset sitt, er det flere opplysninger jeg trenger. Hva slags hus har du? Hvilken stil? Mange ønsker lyse hus i dag, særlig yngre kunder. De velger nesten aldri røde hus. Jeg fraråder folk å velge helt hvite eksteriører, det er penere å brekke litt. Videre sier jeg at hvite toner på staffasje er renere enn mørke mot lyse fasader Jeg spør også kunden om hvordan huset ligger til. Hvis det ligger omgitt av skog, er det mer utsatt for mose, noe som synes bedre på en lys fasade. Ligger det nær en trafikkert vei, vil forurensning også synes godt på en lys vegg. Jeg pleier å understerke at fargen på huset er førsteinntrykket som gir et signal til omverdenen om hvem som bor der. Enkelte bomiljøer er bundet opp til begrenset fargevalg, mens andre med fordel kan avvike for å skape litt dynamikk i miljøet. Jotuns FargeVelger på nett er et ok hjelpemiddel, men det vil aldri kunne gi et helt riktig bilde av fargene. Jeg sier alltid til kundene mine: Kjøp halvliters prøvebokser, mal to strøk og studér fargen i ulik belysning før du bestemmer deg, understreker Eli Gravskott. 

Historisk tilbakeblikk
Her i landet var det først på 1700-tallet, da man begynte å panele tømmerhus utvendig, at fargesetting på fasader ble aktuelt. Denne skikken kom først til kyststrøkene, og her var malingen viktig som en beskyttelse mot vær og vind. Men fargepigmentene var dyre, så det var langt fra alle som hadde råd til å følge denne moten som kom sjøveien fra Europa. Hvitt var den dyreste fargen, så det var ikke uvanlig å male forsiden, husets ansikt utad, hvit. Baksiden forble ubehandlet, eller malt rød, som var en billigere farge. Etter hvert spredte den europeiske fargekulturen seg utover landet, og man malte ikke fasadene sine kun for å beskytte treverket, men også for å dekorere. Og gjennom tidene har man både gode og grelle eksempler på hvordan malte hus lyser opp i landskapet. 

Fagkunnskap og regelverk
I dag kan man ikke alltid velge fritt på fargeskalaen når man skal male huset sitt. Smak og behag må ofte vike til fordel for skikk og bruk, kommunale bestemmelser og arkitektoniske hensyn. Plan- og bygningsloven setter visse begrensninger for å skape så estetiske miljøer som mulig. Graden av strenghet vil variere fra kommune til kommune, men en såkalt ”skjønnhetsparagraf” skal gi rettesnor for å skape gode bomiljøer. 

– Mitt klare inntrykk er at folk er blitt mye flinkere til å søke råd, ta hensyn til omgivelser og lokale skikker, sier malermester Jan Arne Eng fra Jaren på Hadeland. Han har lang erfaring både som utøve

Grønt hus

Et grønt hus må ikke krige mot naturen rundt. Naturens egen fargeskala inneholder selv så mange nyanser av grønt; blader, gress, barnåler, mose med mer. De fleste av disse har en dragning mot gult. Det tryggeste er å velge en svak grønntone. Det sier seg selv at det er lettere å treffe med en grønnfarge i et bymiljø der naturens grønnsfære ikke er nærmeste nabo. Men grønt er en mektig farge, så man må passe seg for at huset ikke blir som et stort utropstegn i miljøet.

- Det er nok den yngre garde som er mest oppdaterte, de har ofte vært på nettet og søkt informasjon før de kommer til oss. Denne generasjonen er bevisste på å vedlikeholde og pusse opp med farger og bygningsdetaljer som harmonerer med huset. Før vi gir råd må vi spørre kunden om lysforhold, beliggenhet og arkitektur. Og når det gjelder oppstrøk er det viktig å vise fargen både i sol og skygge. Jeg synes mange i dag velger renere farger og ikke så harde kontraster på husfasadene sine, avslutter Jan Arne Eng. 

Gode råd i bokform
Boken ”Färgen på huset” av de svenske forfatterne Karin Fridell Anter og Åke Svedmyr inneholder mye sinnrik informasjon om fargevalg, hvilke hensyn man må ta, og boken henvender seg både til fagmiljø og menig mann. Den har mange instruktive billedeksempler og forteller den historiske utvikling av fargebruk gjennom tidene. Har man et gammelt hus, er første bud å innhente mest mulig informasjon om husets opprinnelse. Når ble det bygget, og hvordan så det ut da? Prøv å finne frem gamle fargeskikt. Hvordan har eventuelle tilbygg forandret huset, og hva gjør det med fargemulighetene på fasaden? 

Forfatterne slår fast at det er vanskelig å snakke om farger og foreslår følgende når fasadevalg skal opp til diskusjon i familieråd eller borettslag: Skal fargen være lys eller mørk, lett eller tung, ensfarget eller flerfarget, kontrastrik eller uten kontraster, mild eller skarp. Når man først har gjort et valg her, er det lettere å bli enig om videre valg. Det er også lettere å være konkrete ved å bruke reelle eksempler med hus i nabolaget. En liten fargeprøve gir ikke det rette inntrykket av endelig resultat, så finner man et hus man liker fargen på, ta rede på koden og sammenlign med prøver på kartet. Før det endelige valget, må man også ta stilling til om fargemateriellet skal være blankt eller matt, transparent eller dekkende.

Gule hus

Gult signaliserer trygghet, omtanke og tradisjon. Gult er lysets farge, og den bringer frem skyggevirkningene i en panelt fasade. Gule fasader lyser opp selv i gråvær, men man må passe seg for å velge for skarp nyanse. Gulfargen bør ha en viss dragning mot rødt, og rødheten bør være større for de mørkere fargene enn for de lyse. Og velg aldri rosa eller lyserøde detaljer på et gult hus!

Røde hus

Røde hus assosieres gjerne med livet på landet – små husmannsplasser eller store låver. Men rødt er også vanlig i urbane strøk, både på nye og eldre boliger. Siden rødt er en kraftfull farge, fungerer som regel de avdempede nyansene best. Rødtoner som heller mot blått eller rosa fungerer som regel dårlig. Mørke staffasjefarger demper en rød fasade, mens hvitt fremhever den.

Blå hus

Blått som farge blir enda blåere når den kommer ut i store flater og skiftende lys, og det er vanskelig å treffe en blåtone som glir naturlig inn i et bomiljø – og i naturen. Blå hus er ikke veldig utbredt hos oss, og før 1950 fantes de knapt. Så hus som er eldre enn dette, bør ikke males blå. På moderne fasader står man friere, men uansett er kraftig blått sjelden vellykket utendørs.

Rosa hus

”Rosa gir behagelige assosiasjoner til velduft og blomster, men også til det overdrevent søte og virkelighetsfjerne”, skriver Fridell Anter og Svedmyr i boken sin. Rosa er en rokokkofarge og finnes både på tre- og murfasader i historien. Husets alder og arkitektur bør nøye vurderes før man velger rosa eksteriør. Rosa kan også lett skjære med gule og røde nabohus. Og for at fargen ikke skal bli for skarp og intens, må den brekkes med svart så den heller mot grårosa.

www.ifi.no