Gode vinterråd for huset ditt

Vinteren kan være en stor påkjenning for huset. Men med noen enkle grep kan du forebygge kostbare skader.

snømåking på taket.jpg
Foto: Sintef

Årlig kollapser flere bygninger i Norge på grunn av snø. Et klima i endring kan gi mer våt vinternedbør og store, plutselige snøfall og snølaster som mange av bygningene våre ikke er dimensjonert for. 

Følg med på endringer
Følg med på eventuelle endringer i huset når det er mye snø på taket. Når dører og vinduer går tregt, eller du kan se nedbøyninger eller andre endringer i huset, kan det være et varsel om for høy belastning. Noen ganger vil du også kunne høre knirk og smell i konstruksjonen. Da kan det være fare på ferde. 

– Når du måker taket, bør det gjøres jevnt. Å måke ferdig en takflate før du går over mønet og måker neste flate, gir skjevbelastninger og er mer kritisk enn en større og jevnere fordelt belastning. La det gjerne være igjen et lag med snø på takflaten, da unngår du å skade taktekningen, sier seniorforsker Trond Bøhlerengen ved SINTEF Byggforsk.

Ikke glem å sikre deg forsvarlig når du måker taket. Unngå i tillegg å lage renner på tvers av takfallet, da dette kan føre til at store snømengder settes i bevegelse samtidig.

Tommelfingerregler 
SINTEF Byggforsk har i samarbeid med Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) utarbeidet retningslinjer for når du bør vurdere å måke taket. Ut fra når huset ditt er bygd, kan man gi noen tommelfingerregler: 

  • 1949–1969: Kritisk snølast for lette takkonstruksjoner er 150 kg/m2 (se tabell under for snødybde), mens tunge tak tåler noe mer.
  • 1970–1979: Kritisk snølast er rundt 150 kg/m2
  • Etter 1979: Man kan anta at kritisk snølast på tak tilsvarer de snølastene på mark som er angitt i NS 3479 (Norsk Standard) for hver kommune, dvs. vanligvis 150-350 kg/m2. Dette finner du også i anvisningen 471.041 Snølast på tak. Dimensjonerende laster i Byggforskserien fra SINTEF Byggforsk.

Tabell: 
Maksimal snødybde på tak før måking må iverksettes
 

Snøtype og egenvekt

Kritisk snølast kg/m2

150 kg/m2

250 kg/m2

350 kg/m2

Gammel snø (300 kg/m3)

0,5 m

0,8 m

1,2 m

Våt snø (400 kg/m3)

0,4 m

0,6 m

0,9 m


Istapper et faresignal
Får huset ditt mange, lange istapper hver vinter? Da er det stor sjanse for at taket ikke fungerer som det skal, og at det kan lønne seg å gjøre tiltak som å etterisolere og hindre luftlekkasjer opp til loftet.

– Is kan skade taktekningen, og ødelegge takrenner og nedløp. Isdannelser ved takfoten kan demme opp for smeltevann slik at lekkasjer oppstår. Istapper kan også gi farlig nedfall på beferdet område og dermed utgjøre fare for liv og helse. Da må isen fjernes snarest, sier Bøhlerengen.

God komfort med etterisolering
Varmeisolasjonen kan være dårlig i boliger bygd før 1990. Bruker du mye energi for å holde huset oppvarmet, vil etterisolering både gi bedre komfort og senke energibehovet. Tips om hvordan du går fram og unngår fuktskader når du etterisolerer småhus, finnes i faktaboka Etterisolering. Boka viser også andre tiltak som kan senke energibehovet i boligen. 

Unngå vannskader 
Frost i vannrør skyldes vanligvis at rørene er uheldig plassert i bygningen, for eksempel langt ut i yttervegger, i kalde kjellere og i dårlig isolerte konstruksjoner, samt på steder med kald trekk. Spesielt ved lange kuldeperioder er det viktig å være oppmerksom på disse forholdene.

– Ved lange kuldeperioder går telen dypere, og mange ellers frostfrie kjellere kan få kuldegrader. I kalde kjellerrom bør man derfor få temperaturen over på plussiden, opplyser forskningsleder Lars-Erik Fiskum ved Vannskadekontoret.  

Om du reiser bort om høsten eller vinteren, bør hovedkrana stenges og rørene tømmes for vann. – Dersom du ikke tømmer vannrørene, må du ha på tilstrekkelig varme for at rørene ikke skal fryse når du reiser bort, sier Fiskum.

Husk ventilasjonen
Mange stenger igjen alle ventiler og luftespalter om vinteren for å unngå kald trekk. Da kan luftskiftet i boligen bli for lite, og det kan hope seg opp fukt fra beboere og aktiviteter i huset. I tillegg kommer opphopning av uheldige stoffer og gasser fra alt vi omgir oss med. Utilstrekkelig ventilasjon gir dårlig inneklima og kan dessuten medføre helseproblemer.

– For lite ventilasjon avsløres gjerne ved at det dugger og rimer mye på vinduene. Man kan også få kondens og soppvekst på innvendig side av dårlig isolerte yttervegger bak møbler og skap. Hold ventilene åpne også om vinteren, og la vifter gå som de skal, sier seniorrådgiver Lars-Ivar Aarseth ved SINTEF Byggforsk.

Etterisolering og utskifting til nye vinduer gjør huset vanligvis tettere. Ved slike tiltak bør også ventilasjonen forbedres. Vedfyring og bruk av avtrekksvifte på kjøkken krever mer frisklufttilførsel. Det samme gjelder hvis huset bebos av mange mennesker.

Vurder om det er på tide å installere balansert ventilasjon med varmegjenvinner i boligen. Bruker du seriøse, kompetente aktører, kan du sikre deg frisk og god inneluft uten trekk og støy – og lavere fyringsutgifter på kjøpet.

Kilde: Sintef Byggforsk

Flere artikler fra alttilbolig.no

1

Male baderomsplatene?

Vårt bad fra 1976 fungerer helt fint. Ikke målt fukt og det er god ventilasjon der. På sikt skal vi totalrenovere det, men på kort sikt vil vi gjøre noen kosmetiske endringer. Veggene er kledd med baderomsplater med marmormønster, og spørsmålet mitt er om det går an å sparkle og male over disse?
Les mer...

water damaged basement

Færre vannskader med lekkasjestopper

Lekkasjestoppere registrerer lekkasje, stanser vanntilførselen og begrenser dermed følgeskadene etter lekkasjer fra løse vanninstallasjoner. Ved nyinstallasjoner er det nå påbudt å montere lekkasjestopper.

Les mer...
ildet viser en murvegg som er etterisolert utvendig med murt forblending. Forblendingen er lagt opp på konsoller med betongbjelke mellom. Illustrasjonsfoto: SINTEF Byggforsk

Etterisoler murvegger på riktig måte

En rekke forhold spiller inn når man skal etterisolere eldre vegger av mur. En ny anvisning i Byggforskserien gir gode råd. 

Les mer...
Bruk et fint slipepapir og tørk godt av alt støv etterpå, gjerne med en mikrofiberklut.

Nytt kjøkken til et par tusen kroner

Kjøkkenet er både et arbeidsrom og et hyggelig oppholdsrom. Her kan familien samle seg til måltidene, og her kan barna gjøre lekser på kjøkkenbordet mens de voksne lager mat. Rommet blir mye brukt - og mye slitt. En oppfriskning behøver ikke koste så mye.
Les mer...
utemiljø

Skap et gjennomtenkt uterom!

Dobbelgarasje og terrasse er kommet for å bli, og det samme er utemiljø! Hagen eller balkongen er ikke lenger et sted for tilfeldig 

sammensatte hagemøbler og krakker, men heller et sted for hvile, rekreasjon og sosiale aktiviteter i skjønn forening ved hjelp av gjennomtenkt planlegging og stilige utemiljø produkter.

Les mer...
Salix integra

Slik lykkes du med prydtrær

En hage har behov for noen større vekster for å skape dybde og myke opp større flater enten i form av store hus eller store flate hagearealer.

Les mer...
Problemet med en vinduskarm som er beiset er at brunfargen stjeler mye lys.

Fra beis til maling

Når karmene og listverket ved vinduene innvendig er beiset brune og skal males hvite, må et systemskifte til. Slik går du frem da!

Les mer...
1

- pressemelding fra Relekta

Miljøvennlig fuging

Det blir mer og mer fokus på miljø i byggebransjen. Derfor har Relekta lansert fugemassen 101 Miljøfug. Den tilfredsstiller emisjonskravene til Breeam Nor. 

Les mer...
1

Verktøyguide til malejobben

Å male fasaden er en stor jobb som kan være kostbar - akkurat derfor er det viktig å være grundig i utførelsen. Med verktøy egnet for oppgaven går arbeidet raskere, og resultatet blir både penere og mer varig. God kvalitet er sjelden så lønnsomt som ved fasadebehandling. Her er en guide til hva du trenger.

Les mer...
Fig. 01Ulike komponenter i bindingsverksvegger

Oppdatert om bindingsverk

Byggforskseriens praktiske retningslinjer for dimensjonering og utførelse av bindingsverk i småhus er revidert og oppdatert etter gjeldende standarder. 

Les mer...
270

Pressemelding fra Gardena

Robotgressklipper: byens flotteste plen og fritid uten støy

En plen som klippes av en robot-gressklipper, er alltid velholdt.

Les mer...

Til toppen