Stående panel
Stående panel er vanligst og enklest å sette opp, fordi du ikke behøver å være så nøye med avslutningene oppe og nede, de blir likevel skjult av listene. Med stående panel virker takhøyden større - og rommet mindre.

Liggende panel
Liggende panel «senker» takhøyden og gjør at rommet virker lunere, men større. Metoden krever imidlertid mer av deg som snekker, iallfall dersom du vil ha pene hjørner uten dekkende lister.

Furu, gran eller løvtre?
Furu og gran er de dominerende treslagene til husbygging. Stort sett er disse likeverdige, men skiller seg fra hverandre ved valg av innvendig panel. Granveden er lysere og noe lettere enn furuveden, og har som regel flere, men mindre kvister. Gran har lavere innhold av harpiks. Den er derfor lett å lime, og maling sitter godt. Det er ofte lettere å få trevirke uten kvist med furu, men til gjengjeld er furukvister mørkere, trer tydeligere fram og er ofte større. Begge treslagene mørkner når de blir utsatt for lys, særlig kjerneved av furu.

Du kan få gulvbord og paneler i alle disse tresortene
 

• Osp: Varm og ensartet tresort med rolig, hvitgult inntrykk. Osp har blitt brukt til gulvbord gjennom generasjoner. Best egnet til rom med lite trafikk fordi den er myk. Ypperlig i badstua.
• Alm: En hard tresort med markert skille mellom den lyse yten og den langt mørkere kjerneveden. Flott treslag, men kan være vanskelig å få tak i.
• Bjørk: Egner seg ypperlig som gulvbord. Treet er gyllent og det hodler seg lyst. Bjørk kan behandles på flere måter.
• Ask: Hard tresort med lys, gulaktig yte og brun kjerneved. Kan forveksles med eik.
• Or: Svartor og gråor kalles ofte "Nordens maghogni". Middels styrke. Or tåler godt vann, og er ypperlig på kjøkkenet.
• Eik: Helt i tet hva styrke angår. Meget strukturert med tydelige tegninger.

Spikerslag
Både stående og liggende panel kan legges på eksisterende trevegg uten videre. I «åpen vegg» krever ikke liggende panel annet spikerunderlag enn stendere og avslutninger, mens stående panel også må ha spikerslag mellom stenderne. Legg inn to rader, slik at det blir omtrent 80 cm mellom dem ved vanlig takhøyde, 240-275 cm. Det enkleste er ofte å bruke samme dimensjon som stenderne, men iallfall ikke spinklere enn 48 x 73 mm.

Skjult spikring .
Ved skjult sprikring setter du fjæren inn og lar noten stå åpen ut. Dermed plasseres spikeren i noten, men du må plassere den godt inn, slik at det ikke er fare for at underleppen sprekker. Reduser dessuten spikersøttelsen til 17/35.

Les mer om hvordan legge innvending panel på www.trefokus.no  







www.byggern.no