Gamle sannheter om maling, gjelder ikke lenger. Moderne malingprodukter er langt mer miljøvennlige enn sine forgjengere, og minst like holdbare.

Du kan snart sagt glemme alt faren din lærte deg om maling. Utviklingen har gått med stormskritt de siste tiårene, og produktene er i dag helt annerledes formulert og bedre enn noen gang. Mange myter florerer, og gamle sannheter sies om maling. Langt fra alt stemmer.

Dette er imidlertid sannheten – slik den ser ut i dag:

Myte: ”Malingen var bedre før!”
GALT!

Moderne malingprodukter er langt mer miljøvennlige enn sine forgjengere, og minst like holdbare.

De siste tiårene har det foregått en rivende teknologisk utvikling av maling, beis og dekkbeis, og i dag brukes helt andre bindemidler og oljer enn de som ble brukt for 50 – 60 år siden. Spesielt er evnen til å stå imot nedbrytende UV-stråler blitt markant bedre. Maling har alltid vært tilsatt giftstoffer som skal forhindre at sopp og andre mikroorganismer får feste i malingen. Gårsdagens sterkt giftige midler er blitt erstattet med moderne biocider. Disse er minst like effektive, men atskillig mer miljøvennlige. De sopphindrende midlene som nå brukes er selektive og hjelper mot akkurat det de skal, uten at de samles opp i næringskjeden og skader andre levende organismer – slik for eksempel tungmetallene i sin tid gjorde.

 

Det går utmerket å male over en gammel oljemalt flate med et vanntynnet produkt.

Myte: ”Vanntynnet maling for utendørs bruk skader treverket.”
GALT!

Vannet fordamper uten å trekke inn i treverket.

Det vann som blandes inn i malinger er der som et løsemiddel. I dag har vann mange ganger erstattet organiske løsemidler som white-spirit, som kan være skadelig for helsen og miljøet. Løsemidlene fungerer som bærere av malingens bindemidler, pigmenter og andre bestanddeler, og gjør malingen enkel å påføre. Etter påføring fordamper løsemidlet, og lar den beskyttende malingfilmen ligge igjen. Vannet trekker altså ikke inn i treverket, og kan på ingen måte skade underlaget.

Myte: ”Moderne vanntynnede malinger blir liggende som et tett plastlag på kledningen, og stenger alt vann inne.”
GALT og RIKTIG!

Vann kan ikke trenge inn i treverket gjennom malingen, og derfor der det ikke behov for at det skal ut heller. Diffusjonsåpne malinger fungerer bare på faste underlag som mur.

Det stemmer at malingfilmen ikke puster eller slipper ut vanndamp. Dette er heller ikke nødvendig, fordi moderne malinger for treverk er formulert for å holde vann vekk fra kledningen. Dette gjelder både oljemalinger og vanntynnede akrylmalinger. Det er viktig at treverket er tørt og rent før grunning og maling påføres. Når malingen er påført etter produsentens anbefalinger, er fasaden altså godt beskyttet mot fukt. Hvis fuktproblemer oppstår i kledningen, kommer de som følge av konstruksjonsproblemer, feilaktig påføring eller skader i malingfilmen.

De eneste malinger som er reelt pustende (diffusjonsåpne) er silikatmalinger og silikonemulsjonsmaling som brukes på mur. Disse er imidlertid ikke fleksible nok til å benyttes på treverk.

De siste tiårene har det foregått en rivende teknologisk utvikling av maling, beis og dekkbeis, og i dag brukes helt andre bindemidler og oljer enn de som ble brukt før.

Myte: ”Man kan ikke bruke en vanntynnet maling på et tidligere oljemalt underlag.”
GALT!

Det går utmerket å male over en gammel oljemalt flate med et vanntynnet produkt.

I moderne malinger brukes helt andre råstoffer enn tidligere. Det er også mulig å bruke vann som løsemiddel i alkydoljeprodukter. Det har ført til at dagens alkydmalinger, akrylmalinger og lateksmalinger med flere, er formulert på en helt annen måte enn det som var vanlig for bare ti år siden. Derfor er det i ikke noe problem å legge vanntynnede produkter utenpå alkydoljeprodukter, eller omvendt.

Myte: ”Hvis huset har stått ubehandlet i mange år, kan jeg beise for å gjenoppta beskyttelsen av treverket.”

RIKTIG og GALT!

Beis gir en god beskyttelse til treverket, all den tid det er påført riktig, på hel, ren og tørr ved.

Sol, regn og vind bryter sammen og hver for seg ned treverk til det blir grått og smuldrer opp. Når trefibrene først er blitt skadd, vil hverken maling eller beis kunne beskytte det. Årsaken er at det ytterste laget av løse fibre ikke klarer å holde på malingen, i stedet vil den flasse av i løpet av kort tid. Først må fasaden vaskes, og deretter skal de døde trefibrene skrapes vekk til underlaget er helt og rent. Deretter vil påført beis beskytte fasaden mot videre nedbrytning.

Myte: ”Jeg velger dekkbeis fremfor maling, så slippe jeg å skrape når fasaden en gang skal vedlikeholdes.”
GALT!

I dag trenger du ikke å velge bort maling for å unngå å skrape før vedlikehold.

Moderne malinger, som for eksempel Drygolin Extrem og Optimal, er langt mer fleksible enn sine forgjengere. Fleksibiliteten gjør at produktene takler de spenningene som oppstår i malingfilmen som følge av temperatursvingninger, fukt og bevegelser i treverket. Malingen beholder festet til kledningen, og blir ikke tørr eller ”flakete”. Det betyr at du når fasaden må vedlikeholdes, slipper å skrape vekk gammel behandling, samtidig som du utsetter det tidspunktet lengst mulig ved å bruke et produkt med stort vedlikeholdsintervall.

Myte: ”Impregnert treverk må ikke grunnes”
GALT!

Alt bart tre bør grunnes før det males.

For beste holdbarhet bygges en malingfilm opp av egnet grunning og minst to toppstrøk maling eller beis. Trykkimpregnert tre er ikke et unntak. Impregneringen beskytter treet mot råteangrep. Grunningen er en spesialformulert maling eller beis som gir toppstrøksbehandlingen bedre vedheft, samtidig som den beskytter treverket mot UV-stråler og fukt. Grunningen skal påføres innen kort tid etter at impregneringen er tørket, for å unngå at treverket brytes ned og blir uegnet for videre behandling.








www.ifi.no