Tekst og foto: Enova.no

Fire sparesituasjoner

Nybygg
Oppussing
Ombygging/rehabilitering
Bytte av bolig

I disse situasjonene er det også enklest og rimeligst å gjøre de mest omfattende tiltakene. Det lønner seg å orientere seg om de ulike alternativene så tidlig i prosessen som mulig. Jo tidligere du starter, dess flere valgmuligheter har du. Da blir også investeringene lavest. Tenker du smart får du en bolig for framtiden med lavere energiutgifter, bedre inneklima og god komfort.

Isoleringstiltak er ikke bare for eldre boliger

Vær oppmerksom på at det ikke bare er isolasjonstykkelsen som avgjør hvor effektiv isolasjonen er. Utførelsen av arbeidet er også av vesentlig betydning. Vi anbefaler at du planlegger isolering sammen med fagpersoner. Ofte vil hele eller deler av jobben måtte utføres av dem.

Byggeåret er den letteste måten å avsløre behovet for etterisolering.
Hus bygd i perioden 1900–55 har lite eller ingen isolasjon i veggene.
Trehus bygd etter 1955 har vanligvis mineralull/glassull i veggene. Her kan imidlertid tykkelsen være langt mindre enn dagens krav.
Hus bygd på 1970- og 80-tallet har vesentlig mindre isolasjonenn det Enova anbefaler. Enova anbefaler minst 30 cm tykkelse i taket og 20 cm i vegg.

Foruten høye utgifter til oppvarming vil dårlig isolering føre til kalde gulv og vegger. Luftlekkasjer kan merkes som trekk rundt vinduer, dører og i overgang mellom vegg og gulv/tak. Trekk langs gulv er også vanlig. Med god isolering blir overflatetemperaturen på vegger og vinduer nesten like høy som romtemperaturen. Da kan romtemperaturen senkes litt og du sparer strøm. I tillegg får du øktkomfort og et sunnere inneklima.  

Varmen stiger. Derfor bør du isolere loftet først

Dersom du ikke skal i gang med større endringer i boligen, kan ekstra isolasjon på loftet være en effektiv, rimelig og enkel måte å redusere energibehovet på.

Åpne, kalde loft kan lett isoleres ved å legge isolasjonsmatter på loftsgulvet.
Et loftsbjelkelag kan også isoleres ved innblåsing, men da må en autorisert fagperson utføre det.
Ønsker du et varmt loft må taket isoleres. Dette arbeidet må planlegges av fagfolk slik at det blir riktig utført med vindtetting og dampsperre.
Dersom du skal montere ny himling, kan etterisolering fra undersiden være et godt alternativ. Da kan du eventuelt isolere og innrede ett rom om gangen.
Isolering av gulv – mer behagelig med bruk av mindre energi
Et dårlig isolert gulv øker oppvarmingsbehovet. Et kaldt gulv er ubehagelig å gå, leke og sitte på, og krever dessuten en høyere romtemperatur for å få god komfort.
I hus med kjeller er det som regel enkelt å isolere gulvet mot første etasje fra undersiden, med for eksempel isolasjonsmatter.
Skal du legge nytt gulv kan det være lønnsomt å isolere gulvet fra oversiden.
Gulv kan også isoleres ved å blåse inn isolasjon mellom gulvbjelkene. Særlig gjelder dette gulv i eldre hus mot kald kjeller eller kryprom. Innblåsing av isolasjonsmateriale må utføres av fagperson.

Det er lønnsomt med fleksible oppvarmingsløsninger

Når du bestemmer deg for hvilke oppvarmingsløsninger du skal ha i boligen din, gjør du gjerne et valg for mange tiår fremover. Da er det lett å se at du kan spare mye på å kunne velge den rimeligste og mest effektive energien til enhver tid.

Gevinster med et fleksibelt oppvarmingssystem

Fleksibel oppvarming betyr at du kan velge blant flere ulike varmekilder.
Du unngår total avhengighet av strøm.
Du kan velge den til enhver tid mest hensiktsmessige formen for oppvarming ut fra pris eller miljøhensyn.
På ekstra kalde dager har du mulighet for tilleggsvarme

Gode vinduer reduserer varmetapet i boligen
Selv om vinduene i en vanlig bolig utgjør kun 5–10 % boligens ytterflater, står vinduene for over 40 % av varmetapet. I tillegg til å redusere varmetapet fra boligen gir nye vinduer bedre støydemping og er som regel enklere å vedlikeholde.

En bolig med små vindusflater vil derfor ha mindre varmetap enn en tilsvarende bolig med store vindusflater. Større vinduer plassert mot sør utnytter solvarmen. Det er derfor viktig å planlegge plassering avstore og små vinduer i boligen slik at varmetapet blir minst mulig.

Et vindu skal:
slippe inn mest mulig dagslys
slippe ut minst mulig varme
slippe inn solstråling som kan redusere oppvarmingsbehovetreflektere solstråling som forårsaker overoppvarming ikke forårsake trekkproblemer eller gi dårlig varmekomfortikke forårsake uakseptabel kondens

Slik finner du luftlekkasjer
Ved å føre et tent stearinlys langs dører, vinduer og andre overganger er det lett å oppdage utettheter. Der flammen blafrer er det luftlekkasjer. Det er spesielt viktig å få stoppet luftlekkasjer langs overgangen mellom vegg og gulv/tak, og rundt vinduer. Slike luftlekkasjer kan enkelt tettes ved å sprøyte inn skum eller ved montering av tetningslister.
 

Dører

Utette dører kan være varmesluk. En ytterdør bør være av god kvalitet for å unngå at den slår seg og blir utett. Sjekk også verandadøren – den er oftere av dårligere kvalitet enn ytterdøren. Dører som slår utover gir best tetting og beskyttelse mot vind.

Bør du skifte eller reparere gamle vinduer?

Gamle vinduer kan ha bra kvalitet, selv om treverket virker grått og stygt.
I tillegg til dårlig varmeisolasjon i selve glasset kan det være et stort varmetap på grunn av luftlekkasjer. Tetting av luftlekkasjer mellom vindu og karm kan gjøres enkelt og effektivt med tetningslister.

Tetningslister kan være en effektiv metode for å stoppe luftlekkasjer. Det kan også være fornuftig å montere tetningslister i innvendige dører mot kalde rom som loft, kjeller og vindfang.

Hvem bør bytte vinduer?
Hvis du bor i en bolig med isolerglassvinduer fra 60- og 70-tallet bør du bytte.
U-verdien (W/m2 °C) angir hvor god varmeisolasjonen er.
Jo lavere U-verdi dess bedre varmeisolasjon. For hver tiendel vinduets U-verdi reduseres får du en årlig energibesparelse på 10 kWh per m2 vindusareal.
I lavenergihus har vinduene ekstra lav U-verdi.
 

Slik reduserer du behovet for oppvarming av vann

Hvor stor andel av det totale strømforbruket som går til varmtvann varierer fra husholdning til husholdning avhengig av antall personer og vaner. Det enkleste tiltaket er å bruke sparedusj. Men det finnes andre muligheter til å redusere behovet for å bruke strøm til å varme opp vann.

Vurder kvaliteten på varmtvannsberederen
Varmtvannsberederen skal avgi så lite varme til omgivelsene som mulig. Skal du kjøpe en ny bereder finnes det beredere med ekstra isolasjon på markedet, hvor varmetapet er redusert med 30-40 prosent i forhold til vanlig isolerte beredere. Noen oppvarmingsløsninger gir også varme til tappevann. Se vår brosjyre ”Alternativ oppvarming” for mer informasjon.

Temperatur i berederen
De fleste varmtvannsberedere er forhåndsinnstilt på 75–85°C. Dette er varmere enn de fleste trenger, og du kan spare energi ved å senke temperaturen i berederen ned mot 65°C. Termostaten i berederen finnes som regel bak tilkoplingslokket for strøm og kan enkelt justeres med en skrutrekker.

Isolering av rør
Isolering av varmtvannsrør er svært effektivt – særlig hvis rørene går gjennom kald kjeller eller rom du ikke varmer opp. Korte rør som er godt isolert har nesten ikke varmetap. Lange uisolerte rørstrekk derimot, har stort varmetap. Isolering av vannrør som ikke er innebygde kan du gjøre selv ved å bruke ferdig isolasjon som er enkel å legge.

Se etter energimerking

Hvitevarer energimerkes for at du som forbruker skal kunne se hvor mye elektrisitet hvert enkelt produkt bruker.

Da kan du sammenligne elektrisitetsbruken til ulike produkter, og få lavere strømregning ved å velge det mest energieffektive produktet. Hvitevarer er merket fra A til G der A er best og G dårligst. For kjøle- og fryseapparater finnes i tillegg klassene A+ og A++. Et A++ -kjøleskap bruker 40 % mindre strøm enn et A-kjøleskap og 55 % mindre enn et B-skap.

Følgende hvitevarer skal ha energimerking:
kjøle-/fryseapparater
oppvaskmaskiner
vaskemaskiner
tørketromler
kombinerte vask/tørk maskiner
lyskilder
stekeovner
Det er butikkenes ansvar at produktene er riktig merket. Hvis energimerkingen mangler, kan du spørre betjeningen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er tilsynsmyndighet for energimerkeordningen.

Standbyforbruk

En husholdning bruker mye strøm årlig på såkalt standbyforbruk. Dette kommer fra elektriske apparater som TV, video, stereoanlegg, telefonsvarer, transformatorer til halogenlamper, verktøy, PC’er og annet. For hvert apparat utgjør ikke standby forbruket stort, men til sammen kan det utgjøre mye i løpet av et år.

Energieffektiv belysning

I en bolig på ca. 120 kvm er det vanlig å bruke ca. 2.500 kWh til lys i året. Det er fullt mulig for de fleste husstander å effektivisere bruken av lys, slik at forbruket kommer ned mot 500 kWh i året. Dersom du skal pusse opp, rehabilitere eller bygge nytt vil valg av belysning ha stor betydning for energibruken i boligen for mange år framover. Velger du riktig kan du spare mye – og ha godt lys når du trenger det.

Plassering

Slik får du energieffektiv belysning – uten at det går på bekostning av komforten:

Utnytt dagslyset der det er mulig. Hvis du bygger nytt eller rehabiliterer kan vinduene plasseres slik at du utnytter både dagslyset og varmen fra sola.
Bruk sparepærer der det er mulig.
Plasser belysningen slik at du får det lyset du trenger når du trenger det
 

Bor du i et gammelt eller verneverdig hus?

Det går an å redusere energibruken i et gammelt eller verneverdig hus uten å ødelegge fasader og arkitektonisk uttrykk.

Last ned rapporten “Fiin gammel aargang – energisparing i verneverdige hus”. Rapporten er utarbeidet av Sintef Arkitektur og byggteknikk og inneholder en rekke råd om hvordan du kan redusere energibruken uten store inngrep som går på bekostning av boligens arkitektoniske uttrykk.

Pusse opp, rehabilitere eller bygge nytt?

Trenger du tips og råd når du skal vurdere hvilke tiltak du skal investere i?

Enkle tiltak:
Se etter energimerkingen når du kjøper elektrisk utstyr. Velg energiriktige lyskilder og armaturer. Moderne sparepærer gir godt lys med langt lavere energibruk. Sett dimeren på 90 prosent – det gir omtrent like mye lys med mindre energiforbruk.

Senk temperaturen i varmtvannsberederen til 65 grader, men ikke lavere. Under 65 grader er det fare for utvikling av legionellabakterier.

Kjøp sparedusj som bruker fra 6 til 9 liter pr. minutt.

Mer omfattende tiltak:
Etterisoler karmfuge, tak, gulv og vegg om nødvendig. Vi anbefaler at du bruker mer isolasjon enn minimumskravene i dagens byggeforskrifter som er 30 cm tykkelse i tak/gulv og 20 cm i vegg.
 

Isolasjon i gulv gir god komfort i tillegg til å spare strøm.

Vinduer står for 40 prosent av varmetapet, bytt de største vinduene først.

Plasser motor til kjølehjørnet slik at du drar nytte av varmen den avgir.

Utnytt solvarmen. Plasser varme rom på sørsiden og kalde rom på nordsiden i boligen.

Velg avtrekksvifte med fuktstyring. Den stopper av seg selv når luften ikke lenger er fuktig og trekker dermed ikke ut mer varm luft enn nødvendig.

Kjøkkenventilator over komfyr skal ha separat avtrekk. Da unngår du at varm luft trekkes ut av andre rom når du lager mat. Stekeos skal ikke inn i balanserte ventilasjonssystem.

Velg balansert ventilasjon med varmegjenvinning.

Installer termostatstyring med dag- og nattsenking. Du reduserer behovet for oppvarming med 8-12 prosent ved nattsenking. Ved natt- og dagsenking reduserer du behovet med 15-20 prosent.

Vurder alternativ oppvarming som varmepumpe, pelletskamin eller en moderne rentbrennende vedovn. Fyring med ved eller trepellets gjør deg mindre avhengig av strøm når det er kaldt og strømprisen høyest.
 

Kilde: Enova.no