![]() |
| Foto fra Byggmakker.no |
– Jeg har alltid hatt lyst på belegningsstein rundt huset. Og da jeg først satte i gang, tok det nok litt av, medgir Bjørn Ruud.
Rundt tre måneder brukte han på jobben, fortrinnsvis i helgene og etter arbeidstid – og med hjelp fra faren, gode naboer og venner. En svært overkommelig jobb, påpeker han.
– Jeg syntes det ble så fint. Derfor var jeg fristet til å fortsette – først bak garasjen, som bare var et stort villnis og egentlig en bortkastet del av tomta. Siden gikk det slag i slag.
Jeg ville lage det litt fancy, det hadde jeg stor nok tomt til, fastslår Ruud tilfreds. Han har benyttet så å si hele steinsortimentet til Asak, men mest av alt belegningsstein, som blir stadig mer populært her i Norge:
– Belegningsstein er svært vanlig – nærmest standard - i andre land, blant annet i Tyskland og Danmark. Vi har ikke hatt kultur for slike produkter her i Norge før, det er typisk norsk å tenke utearealet aller sist, påpeker Eivind Belsvik, daglig leder i Asak Miljøstein. Han viser til at nordmenn flest begynner med badet eller kjøkkenet når de flytter inn i nytt hus. Så skal stuen og alle soverommene på plass, deretter kjellerstuen. Og endelig – etter en ti års tid – begynner folk å tenke hage og uterom.
![]() |
![]() |
| Hagen til familien Ruud var en uregjerlig naturtomt. |
Bjørn Ruud fikk en elegant innkjørsel til garasjen - og fortsatte bak huset også. |
– Men nå innser stadig flere nordmenn at utearealet er like viktig for inntrykket av huset som innredningen. Belegningsstein er pent, funksjonelt, enkelt å vedlikeholde, lett å spyle, koste og måke. Et varig dekke, til forskjell fra asfalt som sprekker. Dessuten er det greit å ta opp noen steiner og rette på skaden hvis det skulle oppstå forskyvninger.
Det er Bjørn Ruud hjertens enig i: – Før fløy jeg rundt med motorsag og gressklipper på tomta halve året. Det slipper jeg nå. Jeg slipper grusen som bestandig ble dratt inn i huset. Og snømåking er rett og slett blitt enkelt, kan han fortelle. Akershus-mannen hadde aldri lagt en stein før da han gikk løs på gigantprosjektet rundt huset sitt:
– Jeg hadde gruet meg i mange år – helt uten grunn. Jobben viste seg å være kjempeenkel. Ikke minst fordi jeg fikk låne skikkelig utstyr fra Asak. Lyset i muren har jeg også lagt selv, det er et 12 voltssystem, så man trenger ikke elektriker, forteller Bjørn Ruud.
Belegningsstein koster fra 100 til 200 kroner kvadratmeteren, avhengig av hvor langt fra fabrikken den må fraktes. De er laget av betong, ikke ”ekte” naturstein med andre ord. Underlaget er alfa og omega for belegningsstein. Det er viktig med et tykt lag med telesikkert underlag av grus eller pukk, slik at kreftene fordeler seg under belastningen. Steinene skal legges i et lag med settesand, de skal ligge løst – sement er bannlyst. Og til slutt skal det kostes fugesand mellom steinene.
– De aller fleste kan legge steinen selv, det eneste man eventuelt må ha hjelp til er å grave ut underlaget for å legge på drenerende masse. Kuttingen klarer man selv, en steinsaks kan leies. Resten av jobben er sjarmøretappe. Lettere enn å legge puslespill, for når det ikke passer, bare klipper du, ifølge daglig leder Eivind Belsvik i Asak Miljøstein.
Byggmakker tips
En typisk feil ved legging – som blant annet viser seg i form av hjulspor etter en tid - er at underlaget ikke er tilstrekkelig komprimert.
Pukklaget må trykkes skikkelig sammen før legging, og det hjelper ikke å invitere hele nabolaget til tråkke-seanse. Du må leie en platevibrator! Også etterkomprimeringen er viktig. Laget med settesand– som legges over det drenerende pukkunderlaget – må være maksimalt tre til fem cm tykt, ellers sklir steinene ut over tid.
Du må være forberedt på å fjerne ugress i fugene mellom steinene. Hver gang gårdsplassen feies, forsvinner litt av fugesanden – i stedet legger det seg blader og annet organisk materiale som gir gode groforhold for mose og ugresss i sprekkene. Derfor er det viktig å etterfuge med vektshemmende fugesand annet hvert år, det er en lett jobb.
Mer info om steiner og legging finner du på: www.asak.no



















